Støpning

Støpning er en produksjonsprosess der flytende materiale helles i en form og får størkne til en fast del. Den brukes for metaller, plast, glass og keramikk, og gjør det mulig å fremstille komplekse geometriske former og komponenter med relativt lav produksjonskostnad i små til mellomstore serier. Støpning er derfor en viktig prosess i både industriell produksjon og kunstnerisk produksjon.

De mest brukte støpemetodene er sandstøpning, investeringsstøpning og trykkstøping. Sandstøpning er fleksibel og rimelig og passer for varierte størrelser. Investeringsstøpning gir høy nøyaktighet og god overflatekvalitet, men er mer kostbar. Trykkstøping bruker flytende metall under høyt trykk og gir høye produksjonshastigheter og presise toleranser, ofte for volumer som krever streng kontroll av detaljer.

Fremgangsmåten varierer mellom metodene, men felles trinn inkluderer å fremstille en form eller støpeform, smelte materialet og helle det inn i formen, la det kjøle og størkne, og til slutt fjerne formen og gjennomføre etterbearbeiding som sliping, hulltaking eller varmebehandling.

Materialvalg omfatter metaller som stål, aluminium, kobber og bronse, samt plast og keramikk. Fluiditet, smeltepunkt og krymping påvirker sluttformen og nøyaktigheten. Miljø- og energihensyn spiller også en rolle, spesielt ved høy temperatur og avfallsbehandling.

Historisk har støpning vært en av de tidligste måtene å lage komplekse og store deler på. I dag er den sentral i bil- og maskinindustrien, bygg, verktøykonstruksjon og kunstneriske produkter.