Studieeffekt

Studieeffekt er termen som brukes for å beskrive størrelsen på den observerte effekten i en enkelt studie, når en intervensjon eller en eksponering påvirker et utfall. Effekten måles ofte som en effektstørrelse, slik som risikoforhold (RR), odds ratio (OR), risiko-differanse (RD), gjennomsnittsreduksjon eller endring (MD), standardisert middelverdiff (SMD), eller hazards ratio (HR). Studieleffekten reflekterer resultater under den aktuelle studiedesignet og populasjonen som deltar i studien, og den gir et mål på hvor kraftig eller beskrivende en effekt er i den konkrete konteksten.

I evidensbasert forskning brukes studieeffekter ofte i systematiske oversikter og metaanalyser. Her trekkes effektstørrelser fra flere studier sammen for å få et samlede estimat av effekten. Valg av modell i metaanalyser (fixed-effect eller random-effects) avhenger av graden av heterogenitet mellom studiene. Vektingen av individuelle studier gjøres vanligvis etter presisjonen i estimatet, ofte basert på invers varians. Resultatet rapporteres med en konfidensinterval, som uttrykker presisjonen og usikkerheten rundt estimatet.

Tolkning av studieeffekten må gjøres med forsiktighet. Størrelsen på effekten avhenger av studiedesign, kvalitet og populasjonen som ble undersøkt. Risiko for bias, som utvalgsbias, confounding og publikasjonssjau, samt forskjeller i målemetoder og oppfølging, kan påvirke sammenlikningsbarheten mellom studier. Derfor må studieeffekter vurderes i sammenheng med risikovurdering, studiekvalitet og konteksten de er framkommet i.