Stråldosis

Stråldosis refererer til den mengden ioniserende stråling som en person eller et objekt utsettes for. Stråling kan være i form av alfa-, beta-, gamma- eller røntgenstråler, og dosisen måles for å vurdere potensielle helse- eller skaderisikoer. Stråledosen er avgjørende innen medisin, industri, forskning og miljøovervåking.

Enheten for stråledose er gray (Gy) i det internasjonale enhetssystemet, hvor 1 Gy tilsvarer 1 joule stråleenergi per kilogram vev. En annen viktig enhet er sievert (Sv), som tar hensyn til strålens biologiske effekt. For eksempel har alfa-stråling en høyere vektfaktor enn røntgenstråling, noe som gjør at samme mengde alfa-stråling kan være mer skadelig.

Stråledosen kan måles direkte eller estimeres ved hjelp av dosimetere, som er instrumenter som registrerer stråling. I medisinsk sammenheng brukes stråling ofte til behandling av kreft, der pasienter får målrettet stråledose for å ødelegge kreftceller. I industrien overvåkes arbeidere som arbeider med radioaktive stoffer for å sikre at de ikke overskrider tillatte grenser.

Naturlig stråling fra jord, kosmos og mat er en del av den daglige eksponeringen, og den gjennomsnittlige årlige dosen for en person i Norge ligger på rundt 2-3 millisievert (mSv). Økt eksponering kan oppstå ved ulykker, kjernekraftanlegg eller medisinske prosedyrer som CT-skanninger. Strålevernorganisasjoner, som Strålevernet i Norge, fastsetter retningslinjer for sikker eksponering og overvåker stråleforhold for å beskytte helsen.

Overdreven stråledose kan føre til akutte effekter som strålesyke, eller øke risikoen for kreft og genetiske skader over tid. Derfor er det viktig å begrense eksponering og bruke beskyttelsestiltak som skjerming, avstand og tid.