Statslån

Statslån, eller statslån, er gjeldinstrumenter utstedt av en nasjonal stat for å finansiere offentlige utgifter og opprettholde statens likviditet. Det vanligste formålet er å finansiere budsjettsunderskudd, nedowe finansiering av eksisterende gjeld, eller å sikre tilgjengelighet av likviditet i økonomien. Statslån utstedes ofte som obligasjoner eller gjeldsbrev som gir innehaveren rett til periodiske evige eller faste renter og tilbakebetaling av hovedstolen ved forfall. Mange land tilbyr også kortsiktige statspapirer, som statsobligasjoner eller statsskuldveksler, som har kortere løpetid.

En viktig del av statslånsmarkedet er utstedelsesprosessen. Primærmarkedet består av regelmessige auksjoner eller emisjoner hvor staten selger papirer til finansmarkedets aktører, ofte institusjonelle investorer. Etter utstedelse handles verdipapirene i det sekundære markedet, hvor prisen og avkastningen påvirkes av faktorer som statsbudsjettets bærekraft, inflasjon, sentralbankens pengepolitiske signaler og globale rentesignaler. Renten på statslån er ofte fast eller indeksregulert (inflasjonsjustert) og reflekterer landets kredittverdighet.

Statens gjeld administreres av statlige gjeldforvaltningsenheter eller tilsvarende institusjoner. Statslån anses generelt som lavrisikoinstrumenter på grunn av statlig sikkerhet, men de bærer risiko knyttet til renteendringer, inflasjon og, i noen tilfeller, valutarisiko hvis papirer er denominert i en annen valuta.

Sammenlignet med kommunale eller private lån representerer statslån en form for suveren gjeld og spiller en sentral rolle i makroøkonomisk stabilisering og finansiering av offentlige tjenester.