Spesialisttjenesten

Spesialisttjenesten er betegnelsen for den delen av Norges helse- og omsorgstjenester som tilbyr spesialisert medisinsk behandling og rehabilitering som krever høy fagkompetanse og avansert utstyr, utover det som tilbys i primærlegetjenesten. Tjenesten omfatter diagnose, behandling og oppfølging i spesialiserte avdelinger og poliklinikker innen somatisk helsevern og psykisk helsevern.

Organisering og tilgang: Spesialisttjenesten drives av staten gjennom de regionale helseforetakene (RHFs) og deres helseforetak. Fastleger fungerer som døråpnere og henviser pasienter til spesialisttjenester. Akutt behov kan innfris via akuttmottak eller spesialistkontakt knyttet til sykehus. Tilgang styres av prioriteringskriterier og ventetidsbestemmelser som skal sikre behandling innenfor bestemte tidsrammer.

Omfang og innhold: Innen spesialisttjenesten finnes de fleste medisinske og kirurgiske fagområder, som kardiologi, nevrologi, onkologi, ortopedi, radiologi, barne- og ungdomsmedisin, og psykisk helsevern. Tjenesten omfatter både poliklinisk og innleggelsesbasert behandling, operativ virksomhet, bildediagnostikk, laboratorietjenester og rehabilitering. Psykiske helseverntjenester utgjør en viktig del av spesialisttilbudet.

Pasientrettigheter og samordning: Pasienter har rett til informasjon, medvirkning og valg av second opinion i tråd med pasientrettighetsloven. Planlegging og oppfølging skjer i samhandling mellom sykehus, primærleger og kommunale helse- og omsorgstjenester, blant annet gjennom overgangs- og rehabiliteringsløp.

Historikk og finansiering: Systemet har vært gjenstand for reformer for å sikre lik tilgang og standardiserte ventetider på tvers av regionene. Finansieringen er i hovedsak offentlig, med bruk av private leverandører innenfor offentlige rammer.