Skulderleddet

Skulderleddet, eller glenohumeralleddet, er skulderens mest bevegelige ledd og består av humerushode som møter glenoidhulen i skulderbladet. Det tillater en av de største bevegelsesomgangene i kroppen, men er også relativt ustabilt, noe som gjør det avhengig av omkringliggende myke vev for stabilitet.

Anatomi: Glenohumeralleddet er et kapslet synovialledd mellom humerus og glenoidflaten. Leddbåndene som forsterker kapselen inkluderer glenohumerale ligaments og coracohumeral ligament, mens en fibrokartilaginøs labrum øker lededybden. Rotatorcuffen (supraspinatus, infraspinatus, teres minor, subscapularis) og deres seneskjeder gir dynamisk stabilitet. Subacromial bursae reduserer friksjon. sternoklavikulære og acromioklavikulære leddene kobler skulderleddet til brystet, og scapulothoracal bevegelse er viktig for koordinert funksjon.

Bevegelser: Leddet tillater fleksjon, ekstensjon, abduksjon, adduksjon samt intern og ekstern rotasjon, med circumduksjon som mulig. Den totale bevegelsesomgangen oppnås i samspill med scapulas bevegelse (scapulohumeral rytme).

Tilstander: vanlige skader inkluderer anterior dislokasjon, rotatorcuff-tendinopati eller ruptur, impingement-syndrom, labralskader og artrose. Overbelastning, traume eller degenerative endringer kan redusere funksjon og forårsake smerter.

Diagnose og behandling: diagnostikk omfatter klinisk undersøkelse og bildediagnostikk som røntgen, ultralyd eller MR. Behandlingen varierer fra konservativ fysioterapi og smertestillende behandling til kirurgi ved behov, slik som arthroskopisk rotator cuff-reparasjon, stabilisering eller skulderprotese ved alvorlig artrose.