dislokasjon

Dislokasjon er et begrep som brukes i flere fagområder for å beskrive at deler av et system har flyttet seg bort fra sin normale posisjon. Innen medisin refererer dislokasjon ofte til leddluksasjon, der et bein blir flyttet ut av leddkapselen. En fullstendig dislokasjon gir vanligvis synlig deformitet, sterk smerte, hevelse og nedsatt funksjon; en subluksasjon er en delvis dislokasjon der leddflatene fortsatt berører hverandre. Vanlige ledd som rammes inkluderer skulder, fingre og hofter. Årsaker inkluderer traumatisk skade, plutselig belastning eller strukturelle svakheter i leddbånd og omgivende vev. Diagnostikk baseres på klinisk undersøkelse og bildediagnostikk som røntgen og i enkelte tilfeller CT. Behandling tar sikte på å få leddet tilbake til riktig posisjon (reduksjon), etterfulgt av immobilisering, smertelindring og rehabilitering. Forekomst av gjentatte dislokasjoner kan kreve kirurgi eller spesialisert rehabilitering. Rask behandling reduserer risiko for nerve- eller karsskade, avaskulær nekrose og vedvarende ustabilitet.

I materialvitenskap og faststofffysikk brukes dislokasjon om en lineær defekt i en krystallstruktur som gjør plastisk deformasjon mulig ved lavere belastning enn i et perfekt krystall. De vanligste typene er kantdislokasjon og skrue-dislokasjon. Dislokasjoner beveger seg gjennom glidning langs glideflater under påført stress, og gir varig deformasjon. Økt dislokasjonstetthet øker styrke gjennom mekanismer som arbeidsherding. Dislokasjoner oppstår ved plastisk deformasjon, faseoverganger eller inntreden av urenheter og grenseflater. Metoder for karakterisering inkluderer transmisjons-elektronmikroskopi (TEM) og røntgendiffraksjon (XRD).