Skadeforebyggelse

Skadeforebyggelse er systematiske tiltak som har som mål å redusere forekomsten av skader og å begrense konsekvensene for personer og samfunn. Tiltakene integreres ofte på tvers av helsevesen, kommuner, arbeidsliv, trafikksystemer og fritidsaktiviteter, og retter seg mot hele befolkningen så vel som risikogrupper.

Innen skadeforebyggelse brukes tre nivåer: primærforebygging, som søker å hindre at skader oppstår; sekundærforebygging, som innebærer tidlig oppdagelse og rask behandling for å hindre alvorlig skade; og tertiærforebygging, som fokuserer på å redusere følger og funksjonstap etter at en skade har inntruffet.

Tilnærminger og virkemidler inkluderer risikovurdering, design av trygge omgivelser, regelverk og standarder, opplæring og atferdsendring, tekniske løsninger og personlig verneutstyr, samt helse- og beredskapsplaner. Forebyggingen tar også sikte på å utvikle sikkerhetskulturer i arbeidsliv, skole og lokalsamfunn.

Eksempler på områder er fallforebygging blant eldre, trafikksikkerhet, arbeidsplass- og industrisikkerhet, brannsikkerhet i boliger, sikkerhet i idrett og fritidsaktiviteter, og forebygging av skader hos barn. Dette skjer ofte gjennom samarbeid mellom myndigheter, fagmiljøer, organisasjoner og lokalsamfunn.

Overvåkning, evaluering og forskning er sentralt, med bruk av skaderegistre og situasjonsanalyser for å identifisere risikofaktorer og måle effekt av tiltak. Hensikten er å redusere antall skader og deres konsekvenser på befolkningen.