Simuleringsprogrammer

Simuleringsprogrammer, eller simuleringsprogramvare, er programvare som gjør det mulig å lage og kjøre modeller av virkelige eller hypotetiske systemer for å studere oppførsel under ulike forhold. Modeller kan representere prosesser, ressurser, strømninger og interaksjoner mellom komponenter, og gir innsikt i konsekvenser av beslutninger uten å påvirke den virkelige verden. De brukes i ingeniørfag, produksjon, logistikk, transport, helsevesen, finans, miljø og byplanlegging.

Typiske modeller inkluderer diskrete hendels-simulering (hendelser skjer på bestemte tidspunkter), kontinuerlig simulering (tilstander endres over tid kontinuerlig), agentbasert simulering (uavhengige enheter som følger regler) og hybride tilnærminger som kombinerer disse. Funksjoner som ofte finnes i simuleringsprogrammer: grafiske modelleringsverktøy, støtte for programmering eller skript, dataimport og eksport, visualisering og animasjon, kjøring av eksperimenter og scenario-styring, statistikk og analyse (følsomhetsanalyse og usikkerhetsanalyse), verifikasjon og validering, og støtte for reproduksjon av studier.

Utviklingsprosessen innebærer ofte kravspesifikasjon, bygging av modellen, kalibrering og validering mot observerte data, kjøring av simuleringseksperimenter, tolkning av resultater og dokumentasjon. Kvaliteten avhenger av data, modellantakelser og antakelser om fremtidig atferd. Ofte brukte verktøy inkluderer OpenModelica, MATLAB/Simulink, AnyLogic, NetLogo, Arena, Simio og SIMUL8. Behov og domene bestemmer valget, enten det er teknisk systemmodellering, agentbasert samfunnssimulering eller rask beslutningsstøtte. Begrensninger inkluderer modelleringstroskap, datakvalitet, beregningskostnader og risiko for feil i antakelser.