Sikkerhetskontekst

Sikkerhetskontekst er et begrep som beskriver de forhold og omstendigheter som påvirker hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige og passende i en gitt situasjon. Det brukes innenfor informasjonssikkerhet, fysisk sikkerhet og risikostyring, og spiller en sentral rolle i utforming av sikkerhetspolicyer, kontroller og krav.

I informasjonssikkerhet omfatter sikkerhetskonteksten faktorer som identitet og rolle, enhet og operativsystem, nettverksmiljø, sted og tid, og hvor sensitivt dataet er. Disse faktorene påvirker beslutninger om autentisering, autorisering, kryptering, logging og overvåkning. I praksis betyr dette at sikkerhetstiltakene tilpasses konteksten: for eksempel kan ekstern tilgang kreve sterkere autentisering og enhetssjekk enn internt nettverk.

Innen risikostyring brukes sikkerhetskontekst til å identifisere trusler, sårbarheter og konsekvenser i forhold til spesifikke eiendeler og prosesser. Det ligger til grunn for trusselmodellering, vurdering av sannsynlighet og konsekvens, og prioritering av kontroller og tiltak som er rimelige og effektive ved dagens behov.

Fysisk sikkerhet vurderer kontekst som lokasjon, tilgangskontroll, miljøfaktorer og menneskelig faktor. Sikkerhet og personvern må også vurdere juridiske krav og organisatoriske policyer, slik som databeskyttelseslover og samsvarsnormer.

Konteksten kan være dynamisk og skiftende, særlig i miljøer som fjernarbeid, skytjenester eller tilkoblete enheter (IoT). Derfor kreves tilpasningsevne og regelmessig vurdering for å opprettholde tilstrekkelig og proporsjonalt sikkerhetsnivå.