Schengensamarbeidet

Schengensamarbeidet er et felles rammeverk som muliggjør fri bevegelse mellom et utvalg av europeiske land ved å avskaffe indre grensekontroller og styrke samarbeidet om ytre grenser, visum og retts- og politisamarbeid. Det omfatter Schengen-avtalen fra 1985 og den tilhørende Schengen-konvensjonen, som senere ble integrert i EU-lovgivningen og deretter videreutviklet som en del av Schengen-tillegget til EU-retten. Hovedideen er å gjøre det enklere å reise mellom deltakerlandene samtidig som ytre grenser ivaretas på felles vis.

Historisk oppbygging og virkemidler har gjort Schengen til et av kjernelastene i europeisk bevegelighet. Opprinnelig ble avtalen signert av fem land i Den europeiske økonomiske fellesskap (EEC), og området har siden blitt utvidet og tilpasset gjennom felles regler for grensekontroll, passfrihet mellom medlemslandene samt felles regler og systemer for asyl-, politisamarbeid og kriminalitetsbekjempelse. Gjennom bruk av verktøy som Schengen-informasjonssystemet (SIS) og felles visumpolitikk blir informasjon delt på tvers av myndighetsnivåer for å opprettholde sikkerhet og fri bevegelighet.

Medlemskap og omfang: Schengen-området består av 27 land, inkludert alle EU-landene unntatt Irland, Bulgaria, Romania og Kypros, samt Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Kroatia er også med i Schengen. Danmarks deltakelse følger egne tilpasninger, mens Irland ikke er med i Schengen-rammeverket. Organiseringen styres i hovedsak av EU-institusjonene i samarbeid med nasjonale myndigheter og, for enkelte land utenfor EU, afpslåtte avtaler.