Satellitttransponder

Satellitttransponder er en enhet om bord i en kommunikasjons-satellitt som fungerer som et mellomledd mellom jordstasjoner. Den mottar uplink-signaler i et bestemt frekvensbånd, omformer og forsterker dem og videresender dem i et annet frekvensbånd ned til jord. En transponder gir dermed en ferdig radiosløyfe mellom sender og mottaker gjennom satellitten. Antallet transpon­dere på en satellitt varierer, og de er designet for å utnytte satellittens energi og plass effektivt.

Transpon­dere kan være bent-pipe, der innholdet ikke demoduleres – signalet blir bare omregnet i frekvens og sendt ut igjen. På prosesserings-transponderer kan innholdet demoduleres, pakkes og remoduleres om bord, noe som gir mulighet for on-board komprimering, multiplexing eller switching av kanaler før videresending. Den nøyaktige arkitekturen påvirker nettverksdesign, latency og feilhåndtering.

Typiske frekvensområder inkluderer C-bånd, Ku-bånd og Ka-bånd, ofte brukt av geostasjonære satellitter (GEO). Hver transponder tildeles et del av uplink- og downlink-båndet og gir en bestemt kanalkapasitet eller båndbredde. For å øke kapasiteten kan flere transpon­dere i samme satellitt jobbe parallelt, og frekvenseffekten blir håndtert av avansert polarisasjonsplanlegging og frekvensdeling.

Transpon­dere er sentrale for kringkasting, dataprat og satellitinternet. Levetiden er typisk mange år, med redundante enheter og styringssystemer for å opprettholde pålitelighet. Bruken av frekvenser og tildeling følger internasjonale regler fastsatt av ITU og nasjonale regulatorer, samt koordinering av orbital slots og frekvensplaner for å unngå interferens mellom tjenestene.