Sanntidskrav

Sanntidskrav, eller real-time requirements, er krav som angir tidsmessige begrensninger for et system og som må oppfylles for at systemets oppførsel skal anses som korrekt. De er vanlige i innleide eller innebygde systemer, kontrollsystemer, kommunikasjon og distribuerte systemer der handlinger må skje innen bestemte tidsfrister. Sanntidskrav blir ofte knyttet til både end-to-end tidsfrister og tidsbegrensninger for enkelte komponenter.

Klassifisering av sanntidskrav inkluderer hard real-time, firm real-time og soft real-time. Hard real-time krever at alle tidsfrister alltid blir oppfylt; hvis en frist oversendes, anses hele systemet som feilaktig. Firm real-time tillater misforståtte frister, men konsekvensene blir betydelige eller grading. Soft real-time tillater noen fristbrudd uten å gjøre systemets viktigste funksjoner utilgjengelige, men ytelsen reduseres. Tidskravene kan være periodiske (kronisk gjentakende), aperiodiske eller deadline-baserte.

For å møte sanntidskrav brukes planleggingsmetoder og arkitekturer som sikrer forutsigbarhet og determinisme. Dette inkluderer sanntidsoperativsystemer (RTOS), tidssperrede arkitekturer og ulike planleggingsalgoritmer som Rate Monotonic og Earliest Deadline First. Nødvendig beregning av maksimalt neste kjøretid (WCET) og responstid er sentralt for å vurdere om frister kan oppfylles under alle forhold.

Verifisering og validering av sanntidskrav innebærer modellering, simulering, testing og noen ganger formelle metoder for å bekrefte at tidsfrister kan garanteres under realistiske belastninger. Sanntidskravene påvirker designvalg, ressursallokering og arkitektur i prosjektet.