Sammenligningsmetoder

Sammenligningsmetoder er statistiske eller analytiske teknikker som brukes for å vurdere forskjeller eller likheter mellom to eller flere grupper, variabler eller tilbud. De brukes i forskning, beslutningsstøtte og kvalitetskontroll for å trekke konklusjoner om omfang, effekt eller relevans.

Metodene deles ofte inn i parametiske tester som forutsetter bestemte datafordelinger, og ikke-parametriske tester som ikke gjør slike antagelser. Valg av metode avhenger av dataenes egenskaper, prøvestørrelse og forskningsspørsmålet.

For to uavhengige grupper brukes ofte t-test; for avhengige målinger virker paired t-test. Når data ikke tilfredsstiller parametiske forutsetninger, kan Mann-Whitney U-test eller Wilcoxon-rangsum brukes. For flere grupper er enveis ANOVA vanlig; Kruskal-Wallis brukes som ikke-parametrisk alternativ.

For sammenheng mellom variabler benyttes korrelasjonsmål som Pearson r, samt ikke-parametriske som Spearman-rho og Kendall's tau. Kategoriske data analyseres ofte med Chi-kvadrat eller Fisher's eksakt-test ved små utvalg. Effektstørrelser som Cohen's d og eta-kvadrat gir informasjon om praktisk betydning. Når flere tester gjennomføres, brukes justeringer som Bonferroni, Holm-Bonferroni eller Benjamini-Hochberg.

Bayesianske metoder tilbyr en annen måte å uttrykke usikkerhet og kan supplere frekvensbaserte tester. Resamplingteknikker som bootstrap og permutasjonstester gir robusthet når forutsetningene er mildt brutt.

Praktisk bruk krever tydelige hypoteser, god prøvestørrelse, og dokumentasjon av antakelser og riktighet. Resultater bør rapporteres med konfidensintervaller, effektstørrelser og en vurdering av klinisk eller praktisk relevans.