Rutevalget

Rutevalget er prosessen der reisende eller transportaktører velger mellom alternative ruter i et transportnettverk. Det inkluderer beslutninger som foretas i ulike tidsrum og under forskjellige forhold, og er sentralt i trafikkplanlegging, transportmodellering og ruteveiledning. Målet er å forstå og forutsi hvordan trafikken fordeler seg over nettverket, samt hvordan endringer i infrastruktur eller informasjon påvirker valgene.

Det teoretiske rammeverket for rutevalget bygger ofte på nyttebaserte antakelser. Ifølge Wardrops prinsipp vil reisende fordele belastningen slik at nytten er lik eller at kostnaden ikke kan reduseres ved å bytte rute. Dette gir en form for likevekt der ingen har insentiv til å endre valg gitt de andres atferd. I praksis kan nytte være tidskostnad, pengeutgifter, komfort eller pålitelighet. Rutevalget kan derfor beskrives som et problem med individuelle preferanser og informasjonsnivå.

Modeller og metoder for rutevalget inkluderer deterministiske og stokastiske tilnærminger. Deterministiske brukerekvilibrium-modeller antar at reisende velger den raskeste ruten, mens stokastiske modeller tar høyde for variasjon i opplevde kostnader ved hjelp av sannsynlighetsfordelinger (for eksempel logit- eller probit-modeller). Det finnes også ulike tilnærminger som path-based og link-based rutevalgmodeller, samt dynamiske og statiske varianter som håndterer tidsvariasjon og sanntidsinformasjon.

Anvendelser av rutevalgsforskning inkluderer prognoser av trafikkbelastning, evaluering av infrastruktureffekter og effekt av operasjonelle tiltak, samt utvikling av ruteveiledningssystemer og sanntidsnavigasjon. Datagrunnlaget består ofte av trafikktellinger, reiseregistrar og GPS-/mobildata som fanger opp faktiske reisemønstre. Utfordringer inkluderer estimat av kostnadsfunksjoner, heterogene preferanser, dynamikk i etterspørsel og usikkerhet i informasjonsstrømmer.