Riskbehandlingsåtgärder

Riskbehandling er den fasen i risikostyring der man velger og iverksetter tiltak for å endre eller redusere risiko slik at den når et akseptabelt nivå. Hovedformålet er å redusere sannsynligheten for og konsekvensene av skadelige hendelser, eller å utnytte muligheter som ligger i risikoen. I internasjonale standarder som ISO 31000 regnes riskbehandling som en integrert del av en helhetlig risikostyringsprosess.

Riskbehandling følger vanligvis identifisering og analyse av risiko. Resultatet er en risiko-tiltakplan som beskriver hvilke tiltak som skal gjennomføres, hvem som har ansvar og når, samt hvilke nivåer av gjenværende risiko som er akseptable. Planen gir også grunnlag for oppfølging og evaluering.

De fire vanligste tiltakskategoriene er å unngå risikoen, redusere sannsynlighet eller konsekvenser, overføre risikoen til en ekstern part, eller akseptere risikoen når tiltak ville være kostbare eller lite effektive. Valg av strategi avhenger av kostnader, effekt, organisasjonens risikotoleranse og regulatoriske krav.

Prosessen innebærer å velge hvilke risikoer som skal behandles, å utvikle en konkret behandlingsplan, og å implementere eventuelle kontroller og tiltak. Etter implementering følges effekten opp gjennom overvåking og periodisk revisjon av risiko- og kontrollmiljøet. Dersom risikoens eksponering endres, kan man justere tiltakene og oppdatere risikoregistret.

Beslutninger om riskbehandling bør baseres på kost-nytte-analysar, forventet effekt av tiltak, og samspill med organisasjonens risikoprofil, juridiske krav og etiske hensyn. Det er viktig å dokumentere eierskap og aksept av gjenværende risiko.

Risikostyring bør være en kontinuerlig prosess med transparent rapportering til ledelsen og relevante interessenter.