Resuspensjon

Resuspensjon er prosessen der partikler som har sunket eller lagt seg til ro, blir reinnsuspendert i en væske eller i luft. Begrepet brukes bredt i miljøvitenskap, hydrodynamikk og inneluftkvalitet. I vannmiljø oppstår resuspensjon når strøm, bølger eller turbulens utsetter bunnen for tilstrekkelig skjærkraft til at sedimentpartikler løsner og blir drevet opp i kolonnen. Partikler og tilknyttede forurensninger kan dermed transporteres lengre avstander og tilgjengeliggjøres for biogeokjemiske prosesser.

I sjø og elver finnes resuspensjon naturlig under storme, høye bølgehøyder eller perioder med sterk strøm, men også som følge av menneskelig aktivitet som dredging, skipstrafikk og bunnforstyrrelser. Partikkelstørrelse og tetthet, partikkelform, bunnens kohesjon og biofilmer spiller en viktig rolle i hvor lett partikler løsner. Den kritiske skjærkraften, ofte beskrevet med Shields-parameteren, angir grensen mellom stillstand og bevegelse av sand- og grusskikt.

I inneluft kan resuspensjon skje når støvpartikler som har falt til overflater blir løftet opp igjen av bevegelse, mennesker eller ventilasjon, og dermed påvirker inneluftkvaliteten. Målinger og modeller av resuspensjon bruker blant annet turbiditet, partikkelstørrelsesfordeling, og vind- eller luftstrømparametere for å estimere partikkelnivåer og transport.

Betydningen av resuspensjon inkluderer både potensiell miljømessig nytte (tilførsel av næringsstoffer) og risiko (frigjøring av forurensninger).