Reseptormediert

Reseptormediert endocytose er en cellulær prosess der molekyler tas opp i celler gjennom spesifikke reseptorer som binder ligander og dermed starter internaliseringen av disse sammen med reseptorene. Prosessen fører vanligvis til dannelse av klatrin-kledde endosomvesikler som avsnøres fra plasmamembranen og transporteres inn i cytoplasmaet.

Mekanismen består av flere trinn: ligandbinding til reseptoren induserer reseptor-klustring i klatrin-kledde pits; adaptorproteiner som AP2 rekrutteres; vesikler avsnøres av dynamin; coat blir avkledd; reseptor-ligand-komplekset transporteres til early endosomes hvor lavere pH fører til at liganden løsner fra reseptoren. Receptorene blir ofte resirkulert til plasmamembranen via recycling endosomes, mens ligander kan sendes videre til lysosomer for degradering eller prosessering.

Eksempler på reseptormediert endocytose inkluderer opptak av transferrin via transferrinreseptoren, LDL via LDL-reseptoren, og vitamin B12-komplekset med intrinsic factor gjennom cubilin/megalin i ileale celler. Mange patogener bruker også reseptormediert endocytose for å komme inn i celler, blant andre influensavirus og koronavirus som bruker reseptorer å knytte seg til før endocytose.

Betydning og anvendelser: Prosessen er essensiell for næringsopptak, regulering av signalering og cellulær hjemostase. Feil i reseptormediert endocytose kan bidra til sykdommer som familiær hyperkolesterolemi (LDL-reseptordefekt) og andre metaboliske lidelser. Innen medisin og forskning utnyttes reseptormediert endocytose til målrettet legemiddelutvikling, for eksempel ved bruk av antistoff-drug-konjugater eller reseptormedierte nanopartikler for spesifikk leveranse til celler.