hjemostase

Hjemostase, eller homeostase, er organismens evne til å opprettholde stabile indre forhold til tross for varierende ytre forhold. Dette inkluderer kontroll av temperatur, væske- og elektrolyttbalanse, pH, glukosenivåer og metaboliske tilstander. Målet er å holde kroppens indre miljø innenfor grenser som er optimale for cellenes funksjon.

Prosessen involverer tre hovedledd: sensoriske komponenter som registrerer avvik fra setpunkter, integrerende kontrollenheter som tolker signalene og bestemmer nødvendige reaksjoner, samt effektorer som iverksetter responsen. I mennesker foregår mye av dette i sentrale nervesystemet og ulike endokrine kjertler. For eksempel reguleres kroppstemperaturen via hypothalamus, hudens blodkar og svettekjertler; blodsukkeret reguleres av insulin og glukagon som påvirker leveren og celler.

Negativ tilbakekobling er den dominerende mekanismen i hjemostasen. Når et parameter avviker fra setpunktet, aktiveres prosesser som trekker forholdet tilbake mot normalen. Positive tilbakemeldinger forsterker en prosess midlertidig, men er vanligvis kortvarige og involverer ofte sluttprodukter av en fysiologisk hendelse, som ved fødsel.

Når hjemostasen fungerer som den skal, opprettholdes organismens funksjon og helse. Svikt i disse mekanismene kan føre til sykdommer som diabetes (glukoseregulering), nyre- eller væskeubalansetilstander, eller temperaturrelaterte problemer.

Hjemostase er dermed en sentral biologisk prosess som muliggjør stabil drift av celler og vev i et levende system.