Replikeringer

Replikeringer refererer generelt til prosesser der kopier av noe blir laget for å bevare, distribuere eller sikre tilgjengelighet. Begrepet brukes i ulike fagfelt, særlig biologi og informasjons- og datasystemer, men kan også brukes om kulturell eller teknisk kopiering i bredere betydning.

I biologi betegnes replikering vanligvis DNA-replikering, den grunnleggende prosessen der en celles genom kopieres før celledeling. DNA-replikasjon er semi-konservativ: hver nye dobbelttråd består av én gammel tråd og én ny tråd. Initiering skjer ved opprinnelser av replikasjon, hvor helicase åpner dobbeltheliksen, primase legger ned RNA-primer, og DNA-polymerase syntetiserer ny DNA. Den ledende strengen syntetiseres kontinuerlig, mens den andre bygges i Okazaki-fragmenter som senere limes sammen av ligase. For høy presisjon brukes proofreading og reparasjonsmekanismer, og i eukaryote celler skjer replikasjonen i flere replisomer og reguleres av lisensiering av opprinnelser og kontrollpunkter i cellecyklusen.

I informasjons- og datasystemer innebærer replikering av data å opprette og vedlikeholde kopier av data i flere lagre for å forbedre tilgjengelighet, holdbarhet og ytelse. Typer inkluderer synkron replikering, der oppdateringer speiles umiddelbart og sterk konsistens sikres, og asynkron replikering, der oppdateringer kan forsinkes og resultater i eventual consistency. Arkitekturer inkluderer master-slave, multi-master og peer-to-peer. Utfordringer inkluderer konflikthåndtering, ventetid, båndbredde, dataintegritet og versjonskontroll.

Replikering er en viktig del av både biologi og IT-infrastruktur, og valget mellom hastighet, konsistens og kostnader avhenger av bruksområde.