Rensemetode

Rensemetode er en samlebetegnelse på metoder som brukes for å fjerne eller redusere forurensninger fra en substans eller et miljø. Begrepet brukes i ulike sammenhenger som vannbehandling, luft- og avfallsrensing, jord- og grunnvannsopprydding, og desinfisering av overflater.

Innen vannbehandling inkluderer vanlige rensemetoder koagulering og flokkulering, sedimentering, filtrering, desinfeksjon (for eksempel klorering eller UV-eksponering), ionebytte, omvendt osmose og adsorpsjon. I luftbehandling brukes metoder som filtrering, adsorption, elektrostatisk avsetning, scrubbere og fotokatalyse. Ved jord- og grunnvannsrensing benyttes bioremediering (biodegradering og bioaugmentering), phytoremediering, kjemisk oksidasjon (for eksempel med Fenton-reaksjon), termisk behandling (in-situ eller ex-situ), jordvask og innelukkelse/containment. For overflater og objekter omfatter rensemetoder rengjøring med kjemikalier, mekanisk avstøting og laser- eller strålerengjøring.

Valg av rensemetode avhenger av type forurensning, konsentrasjon, ønsket rensegrad, infrastruktur og kostnader. Ytelsen måles ofte i andel fjerna forurensning, kapasitet og energiforbruk, samt håndtering av biprodukter og avfall.

I praksis kombineres ofte flere rensemetoder i behandlingstrinn. Fagfeltet følger relevante standarder og tester, og overholder lover og regler som gjelder vannkvalitet, luftkvalitet og miljøopprydding.

Begrensninger inkluderer at enkelte metoder er spesifikke for visse forurensninger eller miljøforhold, og at avfallsprodukter kan skape nye utfordringer. Praktiske valg må derfor avveie effekt, risiko, kostnader og miljøpåvirkning.