Rekonstruksjon

Rekonstruksjon refererer til prosessen med å gjenoppbygge, restaurere eller reorganisere noe etter skade, ødeleggelse eller endring. Begrepet brukes på tvers av fagfelt som politikk, arkitektur, ingeniørfag, medisin og informasjonsteknologi.

Innen politisk historie betegnes rekonstruksjon ofte som en periode med gjenoppbygging av politisk og sosial orden etter konflikt eller omveltning. I USA er rekonstruksjonstiden (1865–1877) perioden etter borgerkrigen, med mål om å reintegrere de tidligere konfødererte delstatene og omdefinere borgerskap og rettigheter for frigjorte slaver. Føderale tiltak og grunnlovsendringer søkte å sikre sivile rettigheter og omorganisere styresmaktene i sør. Militær okkupasjon og partiske konflikter varierte i intensitet. Perioden endte med Kompromisset i 1877, hvoretter føderal håndheving ble redusert og diskriminerende praksiser økte, noe som bidro til Jim Crow-epoken. Perioden blir fortsatt debattert for hva den oppnådde og hvilke begrensninger den hadde når det gjelder frigjøring og rettighetsvern.

I arkitektur og kulturarv refererer rekonstruksjon ofte til gjenoppbygging eller restaurering av bygninger og steder etter skade, som følge av brann, krig eller forfall. Det skilles mellom restaurering (å bringe tilbake til en kjent tilstand), rekonstruksjon (å skape en plausibel fortid-tilstand når deler mangler) og rehabilitering (tilpassing til nytt bruk mens man bevarer karakteren).

I medisin og teknologi forekommer rekonstruksjon i rekonstruktiv kirurgi, som har som mål å gjenopprette form og funksjon etter skade eller sykdom, og i data- eller systemrekonstruksjon, som innebærer å gjenoppbygge modeller, databaser eller programvare etter feilsituasjoner.