grunnlovsendringer

Grunnlovsendringer er endringer i en nasjonal grunnlov. Grunnlover etablerer de grunnleggende reglene for hvordan maktutøvelse og rettigheter er organisert, slik at endringer ofte krever en strengere prosess enn vanlig lovgivning. Dette skal ivareta politisk stabilitet og beskytte grunnleggende friheter samtidig som samfunnet kan tilpasse seg nye forhold.

Vanlige mønstre for å få til en grunnlovsendring inkluderer behov for bredere enighet i lovgivende myndighet enn ved alminnelige lover, ofte i form av supermajoritet eller godkjenning i to separate runder. Mange land krever også en tid mellom voteringer, slik at endringen får bred politisk behandling. I enkelte land kan det også være folkeavstemming for å sikre legitimitet hos befolkningen. I føderale stater kan det være krav om samtykke fra delstatlige eller regionale enheter i tillegg til føderal godkjenning, med varierende regler avhengig av konstitusjonen.

Tilnærminger til praksis varierer og kan påvirke både stabilitet og fleksibilitet. Grunnlovsendringer brukes ofte til å reformere styringsstruktur, rettigheter eller maktbalanse mellom grener av staten, og kan derfor være gjenstand for betydelig politisk debatt og bred samstemmighet.

Eksempler: I USA kreves to tredeler av kongressen og ratifikasjon av tre fjerdedeler av delstatene, eller en konvensjon som deretter må ratifiseres. I andre land, som Canada og Norge, kreves ofte samtykke mellom føderal myndighet og underliggende regioner, eller to sittestøtter med mellomliggende pauser, for å vedta en grunnlovsendring.