Primærnæringen

Primærnæringen er den delen av økonomien som driver utvinning eller høsting av naturressurser som brukes som råmaterialer i videre produksjon. Omfatter landbruk, skogbruk, fiske og fiskeoppdrett samt utvinning av mineraler og andre naturressurser. Størrelsen og sammensetningen varierer mellom land og regioner, og næringen har ofte nær kontakt med sekundærnæringen gjennom foredling av råvarene og med tjenesteytende sektorer i form av drift og vedlikehold.

I mange utviklede land har andelen av BNP og sysselsetting i primærnæringen avtatt over tid, på grunn av mekanisering, produktivitetsøkning og global handel. Næringen holder imidlertid fortsatt betydning for matforsyning, lokale arbeidsplasser og eksportinntekter, spesielt i rurale områder og langs kysten. Produkter fra primærnæringen dekker både innenlandsk forbruk og utenlandsk etterspørsel.

Politikk og regulering spiller en viktig rolle i primærnæringen. Verktøy som subsidier, støttetilskudd, kvoter og markedskanaler påvirker produksjon og priser, mens bærekraftige forvaltningsprinsipper omfatter miljøhensyn, dyrevelferd og naturressursvern. Innenfor fiskeri- og skogforvaltning brukes kvoter, forskrifter og sertifisering for å sikre langsiktig ressursberedskap.

Globale forhold som prisvolatilitet, klima og handelsavtaler former næringen. I Norge og mange andre land har primærnæringen spesielt vekt på fiske og havbruk, skogbruk og jordbruk, og fungerer som grunnlag for lokalt næringsliv og eksport.