Primærnæring

Primærnæring, eller primærsektor i økonomiske termer, er den delen av økonomien som henter ut og utnytter naturressurser direkte fra naturen. Den omfatter jordbruk, husdyrhold, skogbruk, fiske og gruvedrift eller uttak av råstoffer. Produktene i primærnæringen er ofte råvarer til videre prosessering i sekundær- eller tertiærsektoren.

Innen jordbruk inkluderer man planteproduksjon og dyreproduksjon, mens skogbruk produserer trelast og virke. Fiskeri dekker kommersielt fiske og oppdrett, og gruvedrift omfatter utvinning av metaller og andre mineraler. Aktivitetene varierer mellom regioner og årstider og kan være tett knyttet til naturforhold og tilgjengelig teknologi.

Betydning og utfordringer. Primærnæringen bidrar til matsikkerhet, distriktsstruktur og eksportinntekter, men er ofte sårbar for værforhold, prisendringer og politiske rammer. Avkastningen kan variere betydelig mellom år og geografiske områder, og næringen står overfor krav om effektivitet og miljøhensyn.

Bærekraft og regulering. Forvaltning av naturressurser krever bærekraftig uttak, miljøhensyn og reguleringer som kvoter, arealplanlegging og rettigheter til fiskebestander og skogressurser. Dette inkluderer ofte statlig støtte, subsidier eller skatteregimet som påvirker bruk og investeringer.

Trender. Teknologisk utvikling, som presisjonsjordbruk, automatisering i skogbruk og oppdrettsteknologi, endrer produktivitet og arbeidsmåter. Globalisering påvirker priser og markeder, mens sertifisering og sporbarhet blir viktig for handel og miljøkrav.