dyreproduksjon

Dyreproduksjon handler om de biologiske prosessene som gjør det mulig for dyr å formere seg og videreføre arvestoffet sitt. Den omfatter utvikling av kjønnsceller, befruktning og vekst av avkom, og den varierer mellom arter og livsløp. Reproduksjonen er sentral for artens overlevelse og genetiske mangfold.

Seksuell reproduksjon dominerer hos dyr: to individer produserer gameter som befrukter hverandre, ofte etter paringsatferd og med etablering av paringssystemer. Aseksuell reproduksjon forekommer hos enkelte arter, for eksempel ved partenogenese eller fragmentering, men er mindre vanlig.

Kjønnsceller (gameter) dannes gjennom meiosis. Befruktning kan være ekstern, som hos mange fisker og amfibier, eller intern hos fugler, pattedyr og reptiler. Etter befruktningen utvikler zygoten seg gjennom embryonal utvikling og gir opphav til et nyfødt individ eller en larve, avhengig av arten.

Reproduksjonstyper inkluderer ovipari (egglegging, embryo utvikler seg utenfor mor), vivipari (levende fødsel, embryo utvikler i mor) og ovovivipari (egg som klekkes i kroppen). Utviklingsmåten påvirker livssyklus og tidsramme, og mange arter viser blandede tilstander eller skift over livsløpet.

Paring og atferd påvirkes av hormoner og miljø: seksuell seleksjon, synlig kommunikasjon og paringsritualer er vanlige trekk. Parental omsorg varierer betydelig mellom arter; noen pleier og beskytter avkom, mens andre legger egg og forlater dem.

Betydning: forståelse av dyreproduksjon er viktig for bevaring, husdyrhold og folkehelse, samt for å forklare evolusjon og økologi.