naturforhold

Naturforhold er de fysiske og biologiske forhold i et område som former landskapets naturgitte egenskaper og setter rammer for menneskelig virksomhet. Begrepet omfatter klima og værmønstre, geologi og jord, terreng og topografi, vannressurser og hydrologi, samt vegetasjon og dyreliv. Naturforholdene varierer over rom og tid og påvirkes av faktorer som temperatur, nedbør, vind og solinnstråling, jordtype og landskapets helling og eksposisjon.

Disse forholdene bestemmer hvilke naturressurser som er tilgjengelige, hvilke landbruks- og skogsbruksmetoder som passer, og hvilke naturfarer som kan oppstå, som flom, erosjon eller tørke. Naturforholdene har derfor stor betydning innen arealplanlegging, naturforvaltning, økologi og friluftsliv.

Vurdering av naturforhold innebærer feltundersøkelser, kartlegging og analyse av klimadata, jordprofil og hydrologi, samt vurdering av økosystemtjenester og arters tilstand. I planleggingsprosesser ses naturforhold ofte i sammenheng med kulturforhold og arealbruk for å identifisere bærekraftige bruksformer og nødvendige tilpasninger.

Resiliens og klimatilpasning krever kontinuerlig overvåking av naturforhold og oppdaterte risikovurderinger. Naturforhold spiller derfor en sentral rolle i forskning, forvaltning og praksis knyttet til utvikling og vern av landskapene.