Presumsjon

Presumsjon, eller presumpsjon, er en antakelse om at noe er sant eller at en bestemt faktum foreligger, som ofte følger av generell erfaring, naturlov eller rettsregler. En presumisjon fungerer som et utgangspunkt i bevisførsel og beslutninger og gjelder inntil motsatte bevis foreligger. Ordet stammer fra latin praesumptio.

Det skiller mellom faktiske presumptjoner og rettslige presumptjoner. Faktiske presumptjoner bygges på de omstendighetene som er til stede i en sak og kan brytes ved fremlagt bevis som viser at den antatte faktum ikke gjelder. Rettlige presumptjoner er regler i lov eller rettspraksis som tillegger et bestemt faktum høy sannsynlighet og påvirker bevisbyrden i saken. Mange rettslige presumptjoner kan brytes ved motbevisning, mens andre anses som konklusivt fastlagte.

Eksempler i rettssystemet inkluderer presumsjonen om uskyld i straffesaker, og presumptjoner knyttet til dokumenters autentisitet eller troverdighet av opplysninger i offentlige registre. Presumsjoner fungerer som verktøy for å effektivisere prosessen og styrke rettssikkerheten, men de bør kunne ettergås og motbevises for å unngå uriktige konklusjoner. I praksis gjelder det å avveie behovet for effektive avgjørelser mot risikoen for feilaktige dommer hvis en presumisjon blir feilaktig eller urettmessig anvendt.