straffesaker

Straffesaker er kriminalsaker der staten fører forfølgning mot en person eller en juridisk person for påståtte straffbare forhold. I Norge reguleres slike saker primært av Straffeloven og Straffeprosessloven, og de behandles i domstolene. Hovedformålet er å avgjøre skyld og, dersom tiltalte er skyldig, ilegge passende straff eller andre rettsvirkemidler, som fengselsstraff, bot, samfunnsstraff eller forvaring.

Omfanget av straffesaker omfatter de fleste typer lovbrudd, fra mindre forseelser til alvorlige kriminalsaker som vold, tyveri, narkotika og økonomisk kriminalitet. De aller fleste saker behandles i tingretten, og kan senere ankes til lagmannsrett og i visse tilfeller til Høyesterett.

Prosessen følger vanligvis disse hovedtrinnene: politiet etterforsker saken; påtalemyndigheten beslutter å ta saken til retten og utsteder tiltale. Tiltalen følges av rettsforhandlinger i tingrett, hvor tiltalte har rett til advokat, tilgang til saksdokumenter og mulighet til å avhøre vitner og legge fram bevis. Bevisbyrden ligger hos påtalemyndigheten, og skyld må sannsynliggjøres utover rimelig tvil. Etter en dom kan partene anke til en høyere rettsinstans.

Dommen kan innebære frifinnelse eller skyldig dom. Straffen kan være fengselsstraff, bot, samfunnsstraff eller forvaring i særlige tilfeller, samt andre rettsvirkemidler som prøveløslatelse eller tiltak for rehabilitering. Saker kan ofte ankes til lagmannsrett, og i visse tilfeller til Høyesterett.

Straffesaker skiller seg fra sivile saker ved at staten er part, beviskravet er strengere, og målet er å avdekke skyld og ilegge straff eller andre tiltak, snarere enn å avgjøre private rettigheter og erstatningskrav.