Praktiseringseffekter

Praktiseringseffekter er systematiske endringer i testresultater ved gjentatt testing, som skyldes at deltakerne blir mer fortrolige med oppgavene og testprosessen. Slike endringer kan oppstå uten at den underliggende ferdigheten faktisk endres. Begrepet brukes ofte i kognitiv psykologi, neuropsykologi og utdanningsvurdering.

Årsaker inkluderer utvikling av teststrategier, bedre hukommelsestilgang, raskere responser og redusert testangst. Effektstørrelsen varierer etter oppgavetype: minnetester, verbal fluency og motoriske oppgaver viser ulikt omfang av praksiseffekter. Effekten er vanligst mellom første og andre testing, og avtar vanligvis deretter, men kan vedvare noe ved senere tester.

Praktiseringseffekter har viktige konsekvenser i forskning og klinisk praksis. I longitudinelle studier kan de skape kunstige forbedringer som maskerer sanne endringer, spesielt hos friske voksne, og komplisere påvisning av kognitiv nedgang hos eldre eller klinisk utsatte. Det er derfor viktig å kontrollere for effektene ved tolkning av endringer over tid.

Metoder for å redusere eller korrigere for praktiseringseffekter inkluderer bruk av alternative tester, variasjon i testrekkefølge (counterbalancing), lengre mellomrom mellom tester og statistiske justeringer som modellering av retesteffekter. Kontrollgrupper og latent vekstmodellering kan hjelpe å skille praksiseffekter fra sanne endringer. I klinisk vurdering bør man være forsiktig med å basere konklusjoner på kortsiktige forbedringer og bruke flere vurderingsformer.