Posisjonindikatorer

Posisjonindikatorer er enheter som viser eller gir informasjon om posisjonen til en komponent eller mekanisme i et system. De gir operatører synlig tilbakemelding og leverer posisjonsdata til styringssystemer slik at bevegelser kan kontrolleres presist og prosesser kan automatiseres.

Det finnes to hovedtyper: indikatorbaserte enheter som viser posisjonen visuelt, og sensorbaserte enheter som produserer elektriske signaler som deles med kontrollsystemer. Indikatorer kan være mekaniske skivenheter eller digitale avlesere som gir menneskelig lesing. Sensorer omfatter roterende encodere (incrementale og absolutte), lineære encodere, potensiometre, magnetiske (Hall-effekt), optiske og kapasitive sensorer, samt transduktorer for lineær måling som LVDT-lignende enheter.

Ytelse og spesifikasjoner varierer. Viktige egenskaper er nøyaktighet og oppløsning, gjentakbarhet, responstid og miljøtoleranse (temperatur, fuktighet, støv), samt robusthet. Signalene kan være analoge (spenning eller strøm), digitale (tellepulser eller serielle data) eller en kombinasjon, med grensesnitt som SSI, parallell eller seriell protokoll.

Vanlige anvendelser inkluderer maskinering og CNC, robotikk, hydrauliske og pneumatiske aktuatorer, prosessindustri og overvåkning av ventilers posisjon. Posisjonindikatorer gir sikkerhet og effektivitet ved å sikre riktig posisjon, begrense feil og muliggjøre automatisk kontroll.

Vedlikehold og kalibrering er ofte nødvendig for å opprettholde akkuratesse. Standarder og spesifikasjoner varierer mellom bruksområder og produsenter, og refererer ofte til ISO-, IEC- eller industristandarder for sensorer og aktuatorer.