Platebevegelser

Platebevegelser refererer til bevegelsene til jordas lithosfæriske plater i forhold til hverandre. Plategrenser er områder der platene samhandler, og bevegelsene er skyld i geologiske prosesser som jordskjelv, vulkanisme og fjellkjededannelse. Plater består av jordskorpe og øvre del av mantelen og flyter på den lettere astenosfæren. Hastighetene er vanligvis noen få centimeter per år, noe som gjør bevegelsene langsomt, men langsiktige.

Hovedtyper av plategrenser omfatter divergent, konvergent og transform. Divergente grenser preger spredning av plater, ofte ved midtre havbunnsryggene hvor ny havbunn dannes. Konvergente grenser oppstår når plater kolliderer; en plate kan subdukere under en annen, noe som fører til vulkanisme og dype havbunnstrøk, eller kontinent-kontinent-konvergens kan skape fjellkjeder. Transformgrenser er hvor plater glir horisontalt forbi hverandre langs friksjonsbelastede løyper, som ofte gir kraftige jordskjelv.

Årsaker og drivkrefter inkluderer mantellkonveksjon, som driver bevegelsene, samt slab pull og ridge push som forsterker bevegelsen ved subduksjonssoner og ryggdanna ny havbunn. Geologiske konsekvenser omfatter jordskjelv, vulkanisme, dyphavsgrøfter og fjellkjedeforandringer.

Store plater inkluderer Stillehavsplaten, Den nordamerikanske, Den eurasiske, Den afrikanske, Den antarktiske og Den indo-australske plate. Studier av platebevegelser bruker GPS, seismologi og paleomagnetisme for å måle hastigheter, retninger og historiske endringer. Platebevegelser utgjør en sentral ramme for forståelsen av Jordens dynamikk.