Stillehavsplaten

Stillehavsplaten (Pacific Plate) er den største tektoniske platen på jordoverflaten. Den dekker det meste av Stillehavet og berører marginale områder langs kystene i Asia, Nord- og Sør-Amerika og Australia. Arealet anslås til omkring 103 millioner kvadratkilometer, og platen antas å være dannet for omtrent 180 millioner år siden.

Stillehavsplaten beveger seg nordvestover med en gjennomsnittlig hastighet på cirka 7–9 centimeter per år. Bevegelsen og samspillet med omkringliggende plater gjør den til en sentral drivkraft bak jordskjelv- og vulkanaktivitet i regionen, ofte omtalt som Ring of Fire.

Grenser: Den har flere typer grensepunkter. Mot vest og nordvest er det subduksjonssoner langs trencher som Japan-trench og Kuril-Kamchatka-trenchene samt Izu-Bonin-Mariana-trenchene, hvor Stillehavsplaten går ned under Eurasian- og Philippine Sea Plates. Mot øst møter den en spredningsakse, East Pacific Rise, som skaper ny havbunn i møte med Nazca- og andre øyplates; grense mot nord inkluderer Aleutian Subduction Zone og Cascadia Subduction Zone mot North American Plate. Mot sørvest er det subduksjon langs Tonga-Kermadec-regionen der Stillehavsplaten drives under Australian Plate. Disse grensene bidrar til den omfattende seismiske og vulkanske aktiviteten i området.

Stillehavsplaten står bak det som ofte omtales som Ring of Fire, med tallrike store jordskjelv og vulkanutbrudd langs grenseområdene. Et spesielt kjent geologisk trekk er Mariana Trench utenfor øyene i vest, som er verdens dypeste punkt og et uttrykk for platens subduksjon og dynamikk.