seismologi

Seismologi er vitenskapen som studerer jordens strukturer og dynamikk ved å analysere seismiske bølger som genereres av jordskjelv, vulkanske utbrudd, menneskeskapte eksplosjoner og andre kilder til elastisk energi. Faget kombinerer geofysikk, geologi og matematikk for å beskrive både kortvarige vibratoriske prosesser og langsiktige tektoniske bevegelser. Ved å måle ankomsttid, amplitude og frekvens for bølger registrert på seismografer, kan forskere lokalisere kilder, bestemme deres styrke (ofte uttrykt som moment-magnitude) og avdekke underjordiske strukturer som lag, forkastninger og magmareservoirer.

Seismiske bølger deles i hovedgrupper: P‑bølger (primære eller kompresjonsbølger) som beveger seg raskest og kan reise gjennom både faste stoffer og væsker, og S‑bølger (sekundære eller skjærbølger) som kun forplanter seg i faste medier. Etter disse følger overflatebølger, som Rayleigh‑ og Love‑bølger, og som vanligvis forårsaker mest skade ved jordskjelv på overflaten. Analyser av bølgene gir innsikt i jordens indre lagdeling og i egenskapene til tektoniske plategrenser.

Moderne seismologi benytter digitale nettverk av seismografer, satellittbaserte GPS‑målinger og computermodellering for å predikere seismisk risiko og forstå geodynamikk. Feltarbeid inkluderer innsetting av borede seismiske sensorer for høyoppløselig data fra aktive forkastningssoner. Resultatene anvendes i byggteknikk, beredskap og ressursutnyttelse, samt i forskningsområder som klimaendringer og planetarisk vitenskap, der seismiske metoder benyttes for å studere andre himmellegemers indre struktur.