Personssentrert

Personssentrert refererer til en tilnærming som setter personen i sentrum og legger vekt på individets behov, preferanser, verdier og autonomi. Tilnærmingen brukes innen helse- og omsorgstjenester, sosialt arbeid og utdanning, og har som mål å tilrettelegge tjenester og beslutningsprosesser ut fra den enkeltes livssituasjon.

Begrepet har røtter i Carl Rogers' personssentrert terapi fra 1950-årene. I helsesektoren og sosialt arbeid ble prinsippene videreutviklet som personssentrert omsorg, særlig innen demensomsorg, og senere gjennom teoretiske rammeverk som McCormack og McCance.

Prinsippene vektlegger respekt for den enkeltes verdighet og selvbestemmelse, en helhetlig forståelse av personen, partnerskap mellom bruker og profesjonelle, samt tilrettelegging av tjenester som er fleksible og tilpasset mål og kontekst.

I praksis innebærer dette blant annet aktiv lytting, innhenting av brukerens preferanser og mål, felles utforming av individuelle planer, kontinuerlig evaluering og justering av tiltak, samt miljøer og rutiner som fremmer kontroll, trygghet og deltakelse. Tilnærmingen anvendes i ulike settinger, for eksempel i sykepleie og geriatrisk omsorg, helse- og sosialt arbeid, og i pedagogiske sammenhenger.

Fordeler inkluderer økt brukermedvirkning, tilfredshet og livskvalitet, samt bedre samarbeid mellom brukere og tjenesteytere. Utfordringer kan være tid- og ressurskrevende implementering, behov for tilstrekkelig opplæring, og risiko for at prinsippene blir tokenisert hvis de ikke er forankret i organisasjonen og kulturen.

Se også: personssentrert omsorg, pasientsentrert omsorg, brukerorientert tilnærming.

---