Partikkelutslipp

Partikkelutslipp refererer til utslipp av små faste eller flytende partikler til luft. Partiklene kan være primære, som kommer direkte fra kilden, eller sekundære, som dannes i atmosfæren gjennom kjemiske reaksjoner. Partikler måles i størrelse: PM10 (diameter ≤ 10 μm) og PM2.5 (≤ 2,5 μm). Det finnes også ultrafine partikler (< 0,1 μm). Helse- og miljøeffekter avhenger av størrelse, sammensetning og konsentrasjon.

De viktigste kildene er veitrafikk og kjøretøydrift, industri og energiproduksjon, oppvarming med fast eller flytende brensel, bygg- og anleggsvirksomhet og landbruk. Naturlige kilder som støv, havsalt og skogbranner bidrar også, og sekundære partikler dannes ved reaksjoner i atmosfæren.

Partikkelutslipp påvirker luftkvalitet og helse. Eksponering for PM2.5 og PM10 er knyttet til økt risiko for luftveissykdommer, hjerte-karsykdom og for tidlig død. Konsentrasjoner måles i mikrogram per kubikkmeter (µg/m³). På europeisk nivå fastsettes grenseverdier i luftkvalitetsdirektivene; WHO har strengere anbefalinger som ofte overskrides i byområder.

Reduksjon av partikkelutslipp omfatter tekniske tiltak (filtre, avgasstiltak, skorstenskontroll), overgang til elektriske eller renere kjøretøy, renseteknologi i industrien, bedre byluftforvaltning og arealplanning. Tiltak mot oppvarming, støvdemping og regelmessig gatefeier bidrar også. Internasjonalt samarbeid og grenseverdier er viktig siden partikler kan transporteres over lange avstander.

Partikkelutslipp påvirker også miljøet ved å påvirke nedbør, visuell forringelse og klima gjennom absorpsjon og refleksjon av sollys. Partikler kan avsettes i jord og vann og påvirke økosystemer. Data om partikkelutslipp er sentralt i overvåkingsnettverk og miljøpolitikk.

Se også: Luftforurensning, PM2.5, PM10.

---