Parkinsonkór

Parkinsons sykdom, ofte omtalt som Parkinsonkór i dagligtale, er en neurodegenerativ lidelse som primært rammer bevegelsesfunksjonen. Den kjennetegnes av gradvis tap av dopaminerge nerveceller i nigrostriatale baner, spesielt i substansia nigra, og avleiring av Lewy-legemer som inneholder alfa-synuklein. Dopaminmangel i disse banene fører til nedsatt motorisk kontroll og progressiv funksjonssvikt.

De klassiske motoriske symptomene inkluderer bradykinesi (langsomme bevegelser), hviletremor og muskelrigiditet, ofte ledsaget av postural ustabilitet. Bevegelsene blir mindre presise og gange kan bli vanskeligere. Ikke-motoriske symptomer er også vanlige og kan forekomme tidlig; disse inkluderer søvnforstyrrelser, tretthet, depresjon, anosmi og autonome problemer som blodtrykksfall og fordøyelsesvansker.

Årsaken er i stor grad ukjent for de fleste tilfeller. Genetiske faktorer spiller en rolle hos et lite antall pasienter, mens miljøfaktorer og tilfeldige mekanismer antas å bidra. Patologien innebærer dopaminmangel i nigrostriatale baner og tilstedeværelse av Lewy-legemer.

Diagnose stilles hovedsakelig klinisk basert på mønster av symptomer og respons på dopaminerg behandling. Det finnes ingen enkel biomarkør, selv om bildediagnostikk og andre tester kan støtte differensialdiagnosen i enkelte tilfeller.

Behandlingen er i hovedsak symptomrettet. Levodopa, ofte kombinert med karbidopa, er den mest effektive medisinen. Andre legemidler inkluderer dopaminagonister, MAO-B- og COMT-hemmere. Fysioterapi, trening, tale- og språkterapi samt en aktiv livsstil er viktig. Ved avansert sykdom kan dyp hjernestimulering vurderes hos utvalgte pasienter.

Parkinsons sykdom er en kronisk og progressiv lidelse; prognose varierer, men mange lever mange år med tilpasset behandling og god livskvalitet.