Overvannsbelastningen

Overvannsbelastningen er et begrep innen vann- og avløpsplanlegging som beskriver tilførselen av overvann til et avgrenset område, ledningsnett eller vassdrag som følge av nedbør og snøsmelting. Den omfatter både volum og hastighet av avrenning, samt medfølgende forurensninger som følger med nedstrøms i systemet. Belastningen er spesielt relevant i tettbygde områder med stor andel impermeable flater, der mye av nedbøren ikke infiltrerer.

Belastningen deles ofte inn i hydrologisk belastning (mengde og tidsforløp), forurensningsbidrag (partikler, næringsstoffer, tungmetaller, olje og kjemikalier) og effekt på infrastruktur og miljø (oversvømmelser, erosjon, påvirkning av vannkvalitet i vassdrag). Konflikter mellom høy avrenning og begrenset kapasitet i avløpsnettet kan føre til økt risiko for overløp og flomskader, særlig ved episoder med intense nedbør.

Måling og vurdering skjer gjennom hydrologiske modeller og nedbør-avrenningsteknikker, med parametere som avrenningsvolum, peak flow og forurensningsbelastning. Dette ligger til grunn for dimensjonering av ledningsnett og beredskap for ekstreme værhendelser.

Tiltak for å redusere overvannsbelastningen omfatter grønn infrastruktur som grønne tak, regnbed og andre vegetasjonsbaserte løsninger, samt permeable overflater. Tekniske løsninger som avlastningsbassenger og oppsamlingstanker brukes også. Hensikten er å redusere avrenningsvolum og hastighet, samt å begrense forurensning og risiko for skader på mennesker og økosystemer.