Omgivelsestemperaturer

Omgivelsestemperaturer er temperaturen i luften i omgivelsene rundt en gjenstand eller et system. Den refererer til lufttemperaturen rundt objektet og er ulik objektets egen temperatur eller overflatetemperatur. Omgivelsestemperaturer måles med termometre eller sensorer og oppgis vanligvis i grader Celsius eller Kelvin. I meteorologi og bygningsfysikk brukes begrepet for å beskrive forholdene som påvirker vær, energibalanse og varmeutveksling; målinger utføres ofte i skyggen eller under forhold som minimerer strålingseffekt.

Innen industri og elektronikk brukes omgivelsestemperatur som en forutsetning i design og derating av komponenter: høyere omgivelsestemperatur kan redusere ytelse og levetid, derfor må kjøling og temperaturkontroll tas i betraktning. I laboratorier refererer omgivelsestemperatur ofte til romtemperatur, typisk omkring 20–25 °C, som en referanse for prøver og prosedyrer. Omgivelsestemperatur varierer med sted og tid; utendørstemperatur påvirkes av vær, årstider og topografi, mens innendørs temperatur ofte holdes stabil av ventilasjon og kjøling.

Faktorer som fuktighet, vind og stråling kan også påvirke den effektive omgivelsestemperaturen rundt et system, spesielt ved situasjoner som radiativ oppvarming eller kjøling. Forskjeller mellom omgivelsestemperatur og objektets temperatur påvirker varmeoverføring, materialegenskaper og kjemiske reaksjoner, og er derfor sentralt i ingeniørfag, miljøvitenskap og helse.