Observasjonsmodellen
Observasjonsmodellen er en metodisk ramme brukt i kvalitativ forskning og praksisfelt som pedagogikk og sosialfag, særlig i Norge og Norden. Den gir en strukturert tilnærming til systematisk observasjon av mennesker, interaksjoner og prosesser, og legger vekt på grundig og transparent dokumentasjon av det som observeres.
Den vanligste framgangsmåten består av fem faser: planlegging, gjennomføring, registrering, tolkning og rapportering. I planleggingsfasen defineres
Egenskaper og hensyn inkluderer systematikk, kontekstforståelse og etikk. Triangulering av data og flere observatører kan øke
Bruksområder omfatter vurdering av lærer-elev interaksjoner i klasserom, kartlegging av barns lek og sosiale samspill, observasjon
Begrensninger inkluderer at observasjon kan være påvirket av observatørens forutinntatte oppfatninger, og at feltarbeid krever trening