Nyreleversykdom

Nyreleversykdom betegner en gruppe tilstander der både nyrene og leveren er rammet, enten samtidig eller som følge av en overordnet sykdom. Begrepet brukes ofte når sykdommen påvirker begge organer eller når en organskade fører til sekundær skade i det andre organet. Tilstander kan være medfødte eller ervervede og kan være del av et multiorgant syndrom eller oppstå som komplikasjon av en annen sykdom.

Årsaker og mekanismer varierer. Eksempler inkluderer autosomal dominant polycystisk nyre- og leverlidelse, hvor både nyre- og levercyster utvikler seg over tid; hepatorenal syndrom, der avansert leversykdom fører til nyresvikt uten annen primær nyreårsak; og enkelte metabolske eller toksiske lidelser som påvirker lever og nyre samtidig, for eksempel spesifikke porfyrier eller andre genetiske syndromer. Noen tilstander gir primær nyre- eller leverlesjon som senere påvirker det andre organet.

Symptomer varierer avhengig av underliggende sykdom og sykdomsstadiet. Pasienter kan oppleve tretthet, smerter i mageområdet, hevelser, urinteresser eller endringer i urinmengde, gulfarging av hud og øyne ved leverpåvirkning, eller tegn på nyrestøtte som væskeansamling og sviktende elektrolyttbalanse. Diagnose baseres på en kombinasjon av blodprøver, urinprøver, bildediagnostikk (ultralyd, CT eller MR) og i noen tilfeller genetisk testing.

Behandling er hovedsakelig rettet mot den underliggende årsaken og symptomlindring. Dette kan omfatte medisinsk behandling, diettjusteringer, væske- og elektrolyttstyring, og i alvorlige tilfeller dialyse eller lever- og/eller nyretransplantasjon. Oppfølging krever tverrfaglig tilnærming for å bevare funksjon i begge organer og forebygge komplikasjoner. Forekomst og prognose varierer betydelig avhengig av etiologi og sykdomsstadium.