Neurofysiologisk

Neurofysiologi, eller neurofysiologisk studium, er studiet av nervesystemets funksjon ved hjelp av fysiologiske prinsipper og måleinstrumenter. Faget omfatter hvordan nevroner kommuniserer via elektriske signaler, hvordan nervebaner leder impulser, og hvordan sansing, bevegelse og kognitiv prosessering skjer i både sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Neurofysiologi spiller en viktig rolle i både grunnforskning og klinisk praksis, og bidrar til å kartlegge normale og patologiske mekanismer i nervesystemet.

Vanlige teknikker innen neurofysiologi inkluderer elektroencefalografi (EEG) som registrerer hjernens elektriske aktivitet, magnetoencefalografi (MEG) som måler magnetiske felter fra nevral aktivitet, og elektromyografi (EMG) sammen med nerveledningshastighetsmålinger (NCS) som vurderer muskler og perifere nerver. Evoked potentials (utløsningspotensialer) måler hjernens respons på spesifikke sansestimuli, og polysomnografi brukes ved søvnforskning. Innenfor operativ neurofysiologi utføres kontinuerlig monitorering av nerver og hjerneaktivitet for å redusere risiko under kirurgiske inngrep.

Klinisk brukes neurofysiologi til å diagnostisere og karakterisere nevromuskulære lidelser som epilepsi, neuropatier, nevromuskulære sykdommer, skader i ryggmarg og nervesystemets autonomiske funksjon. Forskning i neurofysiologi bidrar til å forstå mekanismer for sanseprosesser, motorikk og kognitiv funksjon samt å utvikle og evaluere behandlingsstrategier. Utdanning og klinisk praksis innebærer ofte samarbeid mellom nevrologer, fysiologer, neuroforskere og tekniske strømningsteam.