Nettverksforstyrrelser

Nettverksforstyrrelser er avvik fra normal drift i et datanettverk som påvirker tilgjengelighet, ytelse eller pålitelighet. De kan oppstå plutselig eller gradvis og ramme både kablede og trådløse nettverk. Forstyrrelser kan være lokale eller bredt utbredte og kan påvirke enkeltlenker eller hele nettverkssegmenter.

Årsaker deles ofte inn i fysiske, konfigurasjonsbaserte og belastningsrelaterte faktorer, samt sikkerhetshendelser. Fysiske årsaker inkluderer kabelbrudd, dårlig kontakt, elektromagnetisk støy og jordingsproblemer. Konfigurasjonsfeil og maskinvarefeil kan skape feilruting eller tapte pakker. Belastningsproblemer oppstår når trafikkmengden overskrider kapasiteten. I trådløse nettverk er interferens fra andre radiosignaler, utilstrekkelig kanalvalg og avstand vanlige bidragsytere. Sikkerhetshendelser som DDoS kan også forstyrre tjenesten.

Symptomer på nettverksforstyrrelser inkluderer økt latenstid, jitter, pakketap, lavere gjennomstrømning og sporadiske tidsavbrudd. For sanntidsapplikasjoner som VoIP og videokonferanser er påvirkningen ofte spesielt merkbar. Overvåking og måling brukes for å oppdage forstyrrelser og omfatter RTT, jitter, pakkeforbruk og båndbreddeutnyttelse. Vanlige verktøy inkluderer ping, traceroute, mtr og nettverksanalysatorer som Wireshark.

Forebygging og utbedring fokuserer på redundans (flere lenker og strømforsyninger), kvalitetsstyring og trafikkontroll (QoS), riktig kabellegging, jordings- og skjermingstiltak, riktig plassering og konfigurasjon av utstyr. Feilsøking følger vanlig en trinnvis isolering av segmenter og utskifting av mistenkte komponenter. I trådløse nettverk kreves kanalplanlegging og tiltak mot interferens. Målsetningen er å minimere nedetid og opprettholde forventet ytelse, ofte i samsvar med avtaler (SLA). Standarder som IEEE 802.3, IEEE 802.11 og ITU-T gir retningslinjer for ytelse og interoperabilitet.