konfigurasjonsbaserte

Konfigurasjonsbaserte tilnærminger refererer til metoder og systemer der atferden styres av konfigurasjonsdata i stedet for hardkodet logikk. Dette gjør det mulig å endre oppførsel og egenskaper uten å endre kildekoden.

I programvareutvikling og systemadministrasjon brukes konfigurasjonsdata som konfigurasjonsfiler, miljøvariabler og tjenesteinnstillinger for å tilpasse funksjonalitet i ulike miljøer. Eksempler inkluderer valg av loggnivå, aktivering av moduler, ruter og tilkoblingsparametere. Slike konfigurasjoner kan lagres i YAML, JSON eller andre formater og lastes inn av applikasjonen ved oppstart eller kjøretid.

Innenfor testing og drift finner man konfigurasjonsbaserte tester og deployeringsprosesser der ulike konfigurasjoner gir ulike testscenarier og driftsopplegg. I robotikk, IoT og andre sensordrevne systemer justeres atferd og respons basert på konfigurasjon for å møte spesifikke oppgaver og miljøforhold.

Fordeler med konfigurasjonsbaserte tilnærminger inkluderer økt fleksibilitet, enklere tilpasning til forskjellige miljøer og raskere oppdateringer uten kodeendringer. Ulemper inkluderer risiko for feilkonfigurasjon, økt kompleksitet i konfigurasjonsstyring og potensielle sikkerhetsutfordringer dersom konfigurasjoner ikke er tilstrekkelig beskyttet eller validert.

Relaterte begreper inkluderer konfigurasjonsfiler, miljøvariabler, feature toggles og konfigurasjonstesting.