Nettdriftskoder

Nettdriftskoder er kodesystemer som brukes i drift og forvaltning av datanettverk og elektroniske tjenester for å klassifisere hendelser, tilstander, konfigurasjoner og handlinger. De er særlig utbredt i nettverksdrift og IT-tjenesteadministrasjon, og hjelper operatører og automatiserte verktøy med å kommunisere presist om hva som skjer i infrastrukturen.

Formålet er å støtte feilkø og korreksjon, servicepåvirkning, og endringshåndtering ved å gi entydige referanser som kan logges, rapporteres og brukes i automatisering og beslutningsprosesser.

Kategorier og format: alarmkoder, feil- eller feilkoder, ytelses- og kapasitetkoder, konfigurasjonsendringskoder, vedlikeholdskoder og tilstands-/tjenestekoder. De kan være numeriske, alfanumeriske eller tekstopplagte og organiseres i familier eller navnerom. Ofte er kodene definert i en katalog eller en database i organisasjonen, og kan kobles til andre rammer som SNMP, ITIL eller TM Forum eTOM.

Organisatorisk eies av driftsavdelingen eller tjenesteansvarlige i et nettverksoperasjonssenter (NOC) og/eller nettverksstyringssystemer (NMS). Kodene må vedlikeholdes og oppdateres ved endringer i infrastruktur eller tjenestetilbud, og krever tydelig dokumentasjon og versjonskontroll.

Effekt og fordeler: bedre feilsøking, konsistent rapportering og enklere automatisering. Utfordringer: behov for løpende vedlikehold, opplæring og enighet om standarder mellom ulike avdelinger og leverandører. Nettdriftskoder kan derfor være et viktig verktøy for stabil og forutsigbar drift av komplekse nettverk.