Nerverystemet

Nerverystemet er kroppens kommunikasjons- og styringssystem. Det koordinerer sanseinntrykk, bevegelser og kognitive prosesser som tenkning og hukommelse. Systemet deles vanligvis inn i sentrale nervesystemet (CNS) og perifere nervesystemet (PNS). CNS består av hjernen og ryggmargen og står for behandling av informasjon, beslutninger og initiativ til respons. PNS består av alle nerver og ganglier utenfor CNS og fungerer som kobling mellom CNS og resten av kroppen.

PNS omfatter det somatiske nervesystemet og det autonome nervesystemet. Det somatiske nervesystemet styrer viljestyrte bevegelser og sanseinntrykk fra hud, muskler og sanseorganer. Det autonome nervesystemet regulerer ikke-bevisste funksjoner i indre organer og kjertler og deles i sympatiske og parasympatiske deler; et enterisk nervesystem i tarmkanalen kan også virke selvstendig i noen funksjoner.

Kommunikasjonen mellom nerveceller skjer gjennom nevroner og gliaceller. Nevroner sender elektriske signaler langs aksoner og kommuniserer via synapser ved hjelp av nevrotransmittere som acetylkolin, noradrenalin, dopamin, GABA og glutamat. Myelinisering og synaptisk plasticitet påvirker signalhastighet og læring.

Beskyttelse og støtte: hjernen og ryggmargen er omgis av meningene og cerebrospinalvæske, og de er isolert av blod–hjernenbarrieren og av skjelettet. Nervesystemet utvikler seg fra neuralrøret i fosterlivet, og plastisitet gjør at det kan tilpasse seg og forandre funksjon gjennom livet.

Klinisk relevans: nevrologiske undersøkelser, bildediagnostikk og elektrofysiologiske tester brukes ved sykdommer som Alzheimers, Parkinsons, multippel sklerose, slag og epilepsi.