Nefrotoxiske

Nefrotoxiske er et begrep som beskriver at et stoff eller en tilstand kan skade nyrene. Dette kan gjelde legemidler, kontrastmidler ved bildediagnostikk, miljøgifter og enkelte sykdomsprosesser. Nefrotoksisitet kan gjøre seg gjeldende som akutt nyreskade eller som forverring av eksisterende nyresvikt, og graden av skade avhenger av dose, varighet av eksponering og individets sårbarhet.

Vanlige nefrotoxiske midler inkluderer visse antibiotika (aminoglykosider som gentamicin), cisplatin og andre kjemoterapeutika, amfotericin B, radiokontrastmidler, NSAIDs og enkelte antivirale medisiner. Ytre faktorer som bly, kadmium og eksponering for glykoler kan også være nefrotoksiske. Virkningsmekanismer varierer og kan være direkte toksisk effekt på tubulære celler, vasokonstriksjon av nyreblodårer, interstitiell nefritt eller glomerulære skader.

Symptomene kan være ikke-spesifikke, men ofte AKI observeres som redusert urinproduksjon og forhøyet kreatinin i blodet. Diagnosen bygges på opphør av eksponering, klinisk vurdering og laboratorieprøver som kreatinin, eGFR og urinanalyse. Noen nefrotoksiske legemidler kan gi karakteristiske mønstre som proteinuri, cellegranulater eller eosinofili ved interstitiell nefritt.

Forebygging fokuserer på å unngå eller redusere eksponering, justere dose ved nedsatt nyrefunksjon og vurdere alternative behandlinger. Hydrasjon og kontroll av risikofaktorer reduserer risikoen for kontrastindusert nefropati. Behandling av nefrotoxic AKI innebærer å stanse det skadelige middelet, støtte nyrefunksjonen og i alvorlige tilfeller dialyse.

Prognosen varierer. En milde eller raskt identifisert nefrotoxic skade kan være reversibel, men langvarig eksponering eller alvorlig AKI kan føre til varig CKD eller behov for langvarig nyrebehandling.