Nainnstrømning

Nainnstrømning er ikke et standardbegrep i norske vitenskapelige kilder. Det kan være en stavefeil eller regional variant av ordet innstrømning, som på norsk betegner inflow eller innstrømning av væske, luft eller andre stoffer inn i et avgrenset system.

I hydrologi og limnologi brukes begrepet innstrømning for å beskrive mengden vann som strømmer inn i et vassdrag, en innsjø eller et vassbasin over en viss tidsperiode. Innstrømning påvirker vannbalansen, salinitet, temperatur og næringsinnhold, og er ofte i kontrast til utstrømning, som beskriver vann som forlater systemet. I innsjøer og damanlegg kan innstrømning være særligt viktig for å bestemme sirkulasjon og fenologiske forhold i vassdraget.

I oseanografi og kystgeografi refererer innstrømning til vann som strømmer inn i estuarier, fjorder eller kystnære områder fra havet eller fra større vassdrag. Slike innstrømninger påvirker massetransport, stratifikasjon og områdets økologi, og varierer med årstider, vindmønstre og nedbør.

I meteorologi og atmosfærisk forskning brukes tilsvarende konsept om innstrømning av luft og fuktighet inn i værsystemer, noe som kan påvirke dannelse av fronter, skyer og nedbør.

Måling og analyse av innstrømning skjer gjennom hydrometriske målinger, vannbalanseberegninger, brukes av akustiske Doppler-sensorer (ADCP), tracer-eksperimenter og modellering for å estimere tilførsel og effekt.