vannbalanseberegninger

Vannbalanseberegninger er metoder for å kvantifisere vannbudsjettet i et avgrenset geografisk system ved å registrere inn- og utstrømninger og endringer i lagret vann over en bestemt tidsperiode. Slike beregninger gir oversikt over hvor mye vann som er tilgjengelig, hvordan strømmer mellom delsystemer oppfører seg, og hvordan menneskelig bruk og klima påvirker vannbalansen.

Grunnleggende prinsipp er massebalanse: endringen i lagret vann (ΔS) tilskrives summen av innsigter minus utstrømninger. For et nedbørsfelt er en vanlig forenklet form: P = ET + Q + ΔS, der P er nedbør, ET evapotranspirasjon, Q overflateavrenning, og ΔS endringen i lagret vann i jord og lagre. Ofte inkluderes også gjennomstrømning til og fra grunnvann og menneskelig uttak enten som egne termer eller som del av ΔS.

Modelltilnærminger varierer fra enkle lumpede modeller som estimerer balansen for hele området, til fordelt modeller som fordeler beregningen over gridceller eller zoner for å fange romlige variasjoner. Vanlige data inkluderer nedbør, ET, jordfuktighet, grunnvann, vannlagre i dammer og elver, samt observerte strømninger som brukes til kalibrering og validering.

Vannbalanseberegninger brukes i vannforvaltning, flom- og tørkevarsling, planlegging av irrigasjon og hydrokraft, samt miljøforvaltningsprosjekter der endringer i vannlagre eller fluxer påvirker økosystemer. Usikkerhet i inngangsdata, valg av balanseomfang og tids-/romsskalaer kan påvirke resultatene, og resultatene bør presenteres med usikkerhet og følsomhetsanalyser.