NYHAklassifisering

NYHA-klassifisering, også kjent som New York Heart Association-funksjonell klassifisering, er et internasjonalt anvendt system for å beskrive alvorlighetsgraden av hjertesvikt ut fra pasientens symptomer og funksjonelle kapasitet under daglige aktiviteter. Klassifiseringen er utviklet av New York Heart Association og brukes i klinisk praksis og forskning for å standardisere vurdering av funksjonsevne og for å veilede behandling og prognose.

Klassene I–IV beskrives som følger: Klasse I betyr ingen begrensning i fysisk aktivitet; vanlig aktivitet forårsaker ikke symptomer på hjertesvikt. Klasse II innebærer liten begrensning; pasienten er komfortabel i hvile, men vanlig aktivitet gir symptomer. Klasse III indikerer betydelig begrenset fysisk kapasitet; hvile er komfortabel, men mindre enn vanlig aktivitet fører til symptomer. Klasse IV betyr at pasienten har uakseptable symptomer selv i hvile eller har betydelig ubehag ved minste anstrengelse.

Bruk og betydning: Klassen brukes for å vurdere prognose, veilede behandling (for eksempel medikamentell behandling, rehabilitering og beslutninger om tiltak) og for å følge endringer i sykdomsbelastning over tid. Den er også vanlig i kliniske studier for å gruppere deltakere.

Begrensninger: NYHA-klassifisering er subjektiv og kan variere mellom vurderere og pasienter. Den reflekterer symptom- og funksjonstilstand på ett tidspunkt og tar ikke direkte mål av underliggende strukturell hjertesykdom eller fysiologiske målinger som ejeksjonsfraksjon (EF). Derfor bør den brukes sammen med objektive tester og bildeundersøkelser for en helhetlig vurdering.